Stillas til byggeprosjektet?
Lær av Dubai!
Hva kan den norske byggebransjen lære av gigantprosjektene som fullføres i rekordfart i De forente arabiske emirater? Begynn med å bytte ut tradisjonelle stillas med henge- og klatrestillas, foreslår daglig leder i VHI, Thomas Flesvik.
Inspirerende tur
Det var på en ferietur til Dubai i 2018 at Flesvik oppdaget at det ikke bare var høyden og omfanget som skilte gigantprosjektene i millionbyen fra byggeplassene her hjemme. Det var nemlig ikke et tradisjonelt, bakkestøttet stillas å se – fra de høyeste skyskrapere til mindre bygg og konstruksjoner var det hengestillas og klatrestillas som var normen. I februar 2025 returnerte han til den stadig voksende storbyen for å hente nytt påfyll av inspirasjon. Nå håper han at norske utbyggere er klare for å ta skrittet videre til en mer effektiv og fleksibel arbeidshverdag ute på fasader og byggeplasser.
Spektakulære prosjekter
Byggeboomen i Dubai startet tidlig på 2000-tallet og har gjort byen kjent for sin raske utvikling og imponerende skyline. Drivkraften bak boomen var en kombinasjon av økonomisk vekst, økt turisme og ambisiøse visjoner fra byens ledelse. Dubai satset på spektakulære byggeprosjekter, som verdens høyeste bygning, Burj Khalifa, kunstige øyer som Palm Jumeirah, og enorme kjøpesentre som Dubai Mall. Overalt hvor det settes opp noe nytt, er det hengestillas og klatrestillas som benyttes.
– Dubai, som vi kjenner den i dag, er jo ikke en gammel by. I motsetning til her i Norge har de brukt hengestillas og klatrestillas helt fra starten av. Men man må jo være villig til å teste noe nytt, sier Flesvik med klar henvisning til norske entreprenører.
Han opplever at de bedriftene som har prøvd henge- eller klatrestillas fra VHI en gang, ikke går tilbake til den gamle løsningen.
– Alt du kan gjøre med et stillas, kan du gjøre med et henge- eller klatrestillas, fastslår han.
Mange fordeler
Et hengestillas består av en kurv festet med vaiere fra byggets tak, og kan typisk monteres på en dag – avhengig av prosjektet. Kurven kan justeres både i høyderetning og horisontalt, slik at arbeiderne får tilgang til hele fasaden etter som prosjektet skrider frem. Typiske oppgaver der det er gunstig å unngå innfesting i fasaden er for eksempel glassarbeid eller malearbeid, som store fasade- og reklamemalerier.
For de tyngre oppgavene er klatrestillaset å foretrekke, der man hever og senker en plattform langs en fastmontert mast. Et klatrestillas tar ca. 2-3 dager å montere, men kan til gjengjeld ta med seg last på flere tonn opp i høyden.
Dekker ikke til fasaden
En annen grunn til at hengestillas og klatrestillas er så mye brukt i Dubai – i tillegg til de åpenbare som at det er vanskelig å bygge 3-400 meter høye skyskrapere uten – er det rent estetiske.
– I Dubai er de nok litt mer opptatt av hvordan byggeplassen ser ut enn her hjemme, forklarer Thomas Flesvik. Med et tradisjonelt stillas så dekker du hele fasaden over en lengre periode, og kanskje pakker du inn stillaset i presenninger eller krympeplast i tillegg. På toppen av dette vanskeliggjør et bakkemontert stillas tilgang til bygget for kunder og næringsliv nede på bakkeplan. Alt dette unngår du med hengestillas og klatrestillas, oppsummerer han.
Smart alternativ
Selv om henge- og klatrestillas er mest vanlig å se på bygningsfasader, er bruksområdene mange flere. Når du trenger enkel tilgang der bakken er utilgjengelig eller ujevn, som over vann, i trange industriområder eller i tekniske bygg, er disse løsningene spesielt nyttige. Flere eksempler er broer, demninger, tårn, skorsteiner, heissjakter og andre krevende konstruksjoner.
– Vi fikser det aller meste, forteller daglig leder Flesvik. Ved å bruke hengestillas eller klatrestillas kan du som er entreprenør spare både tid og penger, samtidig som arbeidet utføres trygt og effektivt.
Mer aktivitet og flere signalbygg, takk!
Etter sine turer til Dubai har Thomas Flesvik også med seg en oppfordring til norske utbyggere.
– Jeg skulle virkelig ønske at vi hadde bygget flere signalbygg, som tiltrekker seg både besøk og inntekter. Tenk om vi satte Oslo og Norge på det globale arkitekturkartet med en sterk visuell identitet? Da ville man både skapt stolthet for oss som bor her, og fått en ny type turister som legger igjen penger på hoteller, restauranter, butikker og kulturtilbud, mener han.
Byggebransjen er Norges største fastlandsøkonomi, men aktiviteten har ikke vært lavere siden rett etter krigen. Det bekymrer den reiseglade bedriftseieren.
– Jeg var nylig i Danmark, og der er det full gass i byggebransjen, forteller Flesvik. Man kan jo spørre seg om hvorfor vi ikke får til det samme i Norge?